Det er sommer, og vi går snart hver vår vei. Skolene avsluttes, mange tar ferie, vi går hvert til vårt før vi møtes igjen til høsten. Selv skal jeg flytte tilbake til Trøndelag etter 22 år i hovedstaden. Jeg skal begynne i fast jobb som prest etter tolv år som freelance og kunstner. Hvorfor og hvordan?
Å begynne å jobbe i kirken er for meg å overgi seg til noe jeg selv ikke kontrollerer. På samme måte som å gi seg hen til kunsten, er det å gå inn å ta ansvar i kirken, noe som krever at man velger vekk noe annet. Det høres og kjennes for stort ut – og slik er det mange som tenker om det å være prest - at det er noe stort. Jeg tenker annerledes. Det å være prest er å se seg selv som fryktelig liten i en sammenheng man selv ikke aner dimensjonene av.
Det er ut fra det lille man gjør og er – i et dypt engasjement – at vi blir mennesker - med hver vår unike historie. Med det lille vi har, skal vi kreve vår rettmessige plass.
