VIRGEN DE GUADALUPE

I vår kirke mangler vi Maria. Etter flere reiser til Latin-Amerika har jeg erfart hennes nærvær blant menneskene. Jeg lurer på hva vi er så redde for her i landet? Videoen ovenfor er en søt versjon av hva som skjedde i desember 1531. Reisene i Latin-Amerika har gjort inntrykk og gitt inspirasjon til flere artikler:

I Latin-Amerika, og spesielt blant de fattige, har det tradisjonelle bildet av Gud som far, blitt svekket. Sosiale forhold tvinger kvinner og menn inn i stereotype roller. Mor er nærværende i hjemmet, far forsørger familien og er i stor grad fraværende. Det er trolig i kjønnsrollemønsteret man finner årsaken til en avvisning av Gud som far. I et patriarkalsk samfunn blir det positive farsbildet lett ødelagt, mens morsbildet idealiseres. Mor forbindes med omsorg og tilstedeværelse.

Jomfru Maria identifiseres med en tilstedeværende mor som man kan betro seg til. Maria er Guds mor og står slik sett over Gud. Det finnes flere historier fra Latin-Amerika om Jomfru Maria som åpenbarer seg for menneskene og gjør mirakler for folket. Virgen de Guadalupe åpenbarte seg for Juan Diego 9. desember 1531. I dag er hun Latin-Amerikas beskytterinne. Hun er den lille indianerkvinnen som adopterer hele det latin-amerikanske folket.

Der danser de med hverandre.
Klassekampen, 12. september 1998

EN BRIKKE I VÅRT GUDSBILDE

Enten vi liker det eller ei er vi bærere av en norrøn arv. For å forstå oss selv og vår kultur må man kjenne sine røtter. Kristendommen har alltid utviklet seg forskjellig i ulike kulturer. Hva skjedde med vår kulturelle stolthet den gangen vi ble tvunget over til kristendommen? Hva var misjon, hva var imperialisme?

Britt-Mari Nässtrøm gir oss et annet bilde av Frøya enn den hjelpeløse gudinnen som finnes i operettene på 1800-tallet. Frøya er trollkjerring og offerprestinne, hun er den promiskuøse fruktbarhetsgudinnen som med kristendommens innføring blir kalt hore. Hun er dødsgudinnen som mottar de døde, hun er skjebnegudinnen som forutser fremtiden. Nässtrøm sette Frøya inn i et internasjonalt gudegalleri, hvor hun viser at flere av de roller Frøya innehar som gudinne blir tilsvarende fylt av gudinner som Kybele, Isis og Innana.

Etter å ha lest boken er det tydelig at en sterk, selvstendig kvinne har vært en selvfølgelig del av vårt gudsbilde i nord.

Fra bokanmeldelse i Nytt Norsk Kirkeblad nr. 4/1998,
Den store gudinnen i Norden av Britt-Mari Näsström

KORSET I ET KVINNEPERSPEKTIV

Hvordan ulike mennesker opplever korset som symbol har interessert meg i årevis. Selv var jeg en snill, liten jente som satt på bedehuset og lydig hørte på hva predikantene hadde å si. Jeg syntes forferdelig synd på Jesus og den smerten han måtte gjennomgå for min skyld. Kanskje traff Kristi lidelsehistorie det som smertet i meg selv?

Feministteologene har diskutert disse problemstillingene med ulikt utgangspunkt:

Flere kristne feminister avviser korset som symbol fordi de opplever at det oppfordrer til å akseptere offerrollen. Korset forbindes med smerte og maktesløshet, og bildet av Kristus på korset med bøyd hode fremstår som et forbilde. Å reise seg etter vonde erfaringer i livet blir vanskelig når lidelsen gjøres til et ideal.

Andre feministteologer ser derimot korset som en skapende kraft. Siden det var Jesu liv som førte til henrettelsen, må man se hvilke verdier korset representerer. De åpner for å se Kristi lidelse og død som en mulighet til nytt liv, fødsel og forandring.

Les hele min artikkel i Kvinners lidelse, Kristi lidelse. Ung Teologi 3/98 og i
Klassekampen, april/1998

ASJERA I DET GAMLE TESTAMENTE

Hvordan skal vi lese Bibelen? Kan vi stole på den som en historisk kilde? Gammeltestamentlige studier har gjort meg klar over at man skal være varsom i sin lesning og tolkning av hellige skrifter.

Det finnes 40 tekster i Det gamle testamente hvor gudinnen Asjera blir nevnt, noe som gjør henne til en viktig guddom i GT. På grunnlag av det tekstene forteller, er det sannsynlig å tro at Asjera-kulten var knyttet både til tempelet i Jerusalem og Samaria. Tydelige spor av kulten finner man også i naturen, oppe på haugene og under trærne.

I GT blir Jahve fremstilt som den eneste, sanne gud. Derfor har forskerne lenge trodd at Jahve også var den eneste guddommen som ble dyrket i Det gamle Israel. Arkeologiske funn i moderne tid tvinger oss til å revurdere denne oppfatningen.

Fra foredrag Asjera