KORSET I ET KVINNEPERSPEKTIV

Hvordan ulike mennesker opplever korset som symbol har interessert meg i årevis. Selv var jeg en snill, liten jente som satt på bedehuset og lydig hørte på hva predikantene hadde å si. Jeg syntes forferdelig synd på Jesus og den smerten han måtte gjennomgå for min skyld. Kanskje traff Kristi lidelsehistorie det som smertet i meg selv?

Feministteologene har diskutert disse problemstillingene med ulikt utgangspunkt:

Flere kristne feminister avviser korset som symbol fordi de opplever at det oppfordrer til å akseptere offerrollen. Korset forbindes med smerte og maktesløshet, og bildet av Kristus på korset med bøyd hode fremstår som et forbilde. Å reise seg etter vonde erfaringer i livet blir vanskelig når lidelsen gjøres til et ideal.

Andre feministteologer ser derimot korset som en skapende kraft. Siden det var Jesu liv som førte til henrettelsen, må man se hvilke verdier korset representerer. De åpner for å se Kristi lidelse og død som en mulighet til nytt liv, fødsel og forandring.

Les hele min artikkel i Kvinners lidelse, Kristi lidelse. Ung Teologi 3/98 og i
Klassekampen, april/1998

ASJERA I DET GAMLE TESTAMENTE

Hvordan skal vi lese Bibelen? Kan vi stole på den som en historisk kilde? Gammeltestamentlige studier har gjort meg klar over at man skal være varsom i sin lesning og tolkning av hellige skrifter.

Det finnes 40 tekster i Det gamle testamente hvor gudinnen Asjera blir nevnt, noe som gjør henne til en viktig guddom i GT. På grunnlag av det tekstene forteller, er det sannsynlig å tro at Asjera-kulten var knyttet både til tempelet i Jerusalem og Samaria. Tydelige spor av kulten finner man også i naturen, oppe på haugene og under trærne.

I GT blir Jahve fremstilt som den eneste, sanne gud. Derfor har forskerne lenge trodd at Jahve også var den eneste guddommen som ble dyrket i Det gamle Israel. Arkeologiske funn i moderne tid tvinger oss til å revurdere denne oppfatningen.

Fra foredrag Asjera